Smerte, muligheter og ekte lidenskap!

• Skrevet av Christian Kalvenes. Foto: Vegard Grøtt, Bildbyrån.

I vinter var vi i Praha, Lyon og Barcelona. Nå i sommer var det Deventer, Glasgow og Almaty. Brann og Bergen blir virkelig lagt merke til når vi er på reise. Over 200 supportere på bortebane mot Slavia i januar, en times togtur utenfor Praha. I mars måtte bortefeltet på Estadio Johan Cruyff i Barcelona utvides. I Almaty, midt i Asia, fikk vi beskjed om at vi var den klubben som hadde hatt nest flest bortesupportere i europacup, bare en engelsk premier league-klubb hadde hatt flere.

Vi kjemper på banen og på tribunen for å vinne fotballkamper, men klubben er mye større enn en fotballkamp. I forbindelse med bortekampen i Kasakhstan samlet Bataljonen inn penger til organisasjonen Help Newborn NICU in Rural Areas of Kazakhstan. Dette skapte et enormt engasjement i og rundt klubben og det ble samlet inn over 150.000 kroner. En fantastisk gave som vil gjøre en stor forskjell for mange. Klubben og byen setter gode spor etter seg langt inn i Asia, for vi e’ Brann, Bergens stolthet!

Men bortekampen mot Astana var ekstremt skuffende. Vi både håpet og trodde at vi skulle bryte en barriere og kvalifisere oss til gruppespill i Conference League. En barriere som ville gitt oss seks nye kamper mot internasjonal motstand i høst. Tre kamper med utsolgt stadion. Fulle hoteller, puber og restauranter i byen vår. Tre nye dager med fest, men også tre ekstra kamper på tur i Europa med Bergen og Brann. Og ikke minst et enda sterkere økonomisk fundament å bygge klubben videre på.

Men slik gikk det ikke denne gang. Fotballen var brutal med oss torsdag kveld. Vi presterte ikke opp på det nivået som krevdes for å ta oss videre. Da vi tapte mot AZ Alkmaar i fjor, kjente vi på stolthet. Denne gang var det bare dyp skuffelse, da vi ikke var i nærheten av å prestere til våre egne forventninger. Vi skuffet oss selv og vi skuffet alle som er glad i Brann.

Etter kampen var sosiale medier farget i svart, det var helt mørkt. Men allerede fredag morgen kom lyset frem igjen. Det var som å følge blomstene som spirer om våren. Kun et og annet gresstrå var fortsatt gult og brunt. Vi hadde kvittet oss med skuffelsen og løftet blikket. Folk begynte å peke på reisen vi har vært gjennom de siste årene, alt vi har fått oppleve. Sammen med klubben vår! 20 måneder etter vi spilte i Obosligaen.

Vi skulle så gjerne slått tilbake mot Sarpsborg 08, men for første gang på svært lenge tapte vi to kamper på rad. Nå er det landslagspause og vi skal bruke den treningsperioden godt – både for å lære av hva vi ikke lykkes med den siste uken, og for å ruste oss til en svært spennende serieinnspurt.

Høstinnspurten

Nå starter høstinnspurten for alvor. Både herrelaget og kvinnelaget er godt posisjonert på tabellen for å kjempe om medaljer og plassering som gir kvalifisering til europacup i 2025. Kvinnelaget skal også spille semifinale i cupen i slutten av september.

Vi har alle muligheter til å gjøre høsten enormt spennende. Vi skal gjøre alt vi kan for at den blir full av oppturer, men det er små marginer i fotball og vi skal også reise oss etter tilbakeslag.  Vi har 10 seriekamper igjen for herrelaget og 9 seriekamper for kvinnelaget.

Brann har ikke noen snarveier for å bli en stabil toppklubb, vi må gjøre den harde jobben. Noe av det sterkeste med Brann, er engasjement for klubben og stemningen vi skaper på tribunen. En stemning som gir våre herre- og kvinnespillere de beste forutsetninger for å lykkes. For å vinne hver takling, hver ball og hver kamp!

Vi har alt å spille for denne høsten, alt å kjempe for, sammen!

Byen e’ laget, Bergen e’ Brann!

Christian Kalvenes