Alt om byggeplanene

Brann ønsker å bruke vinteren og neste fotballsesong til å rive dagens langside mot sør på Stadion og erstatte den med en ny tribune, nye lokaler for utviklingsavdelingen og studenthybler.

Dette er den gamle hovedtribunen som inneholder Stadions eldste tribuneseksjoner og klubblokaler. Tribunen som går under navnet Fjordkraft-tribunen ble bygget i tre faser, den midterste delen på 1930-tallet, vestre del på 1960-tallet og østre del i 1997.

>> Les mer om Stadions historie her

Se hvordan Stadion har forandret seg fra 1919 og frem til i dag i bildegalleriet under:

I dag inneholder tribunen 4553 sitteplasser for publikum, samt fraflyttede administrasjonslokaler (uten leieinntekter), toaletter, klubblokalet Brann Corner samt gymsal og garderober benyttet av Branns utviklingsavdeling. Foran tribunens vestre del er det ståfelt uten tak.

Se detaljer om alle tribunene på Stadion

Den opprinnelige planen var å rive tribunen i 2008 og erstatte den med en ny langside og to lukkede svinger. Dette ble lagt på is grunnet finanskrise og en vanskelig økonomisk og sportslig situasjon for klubben. De siste ni årene har vi forsøkt å vedlikeholde tribunen etter beste evne. Behovet for fornyelse er vesentlig større nå enn da tribunen var planlagt revet.

Med økonomisk støtte fra Sparebanken Vest gjennomførte vi i 2015 en mulighetstudie der konklusjonen ble at Brann Stadion bør bli på Kniksens plass 1. 

Gjennom en kartlegging- og planleggingsfase over flere år har vi kommet frem til en løsning som vil gi klubben en ny tribune med moderne fasiliteter både for publikum og klubbens utviklingsavdeling.

Det kan skje ved bygging av 332 hybeleneheter som selges til Studentsamskipnaden på Vestlandet for 265 millioner kroner. Et slikt salg vil medføre at ni prosent av stadioneiendommen ikke lenger blir Branns eiendom.

Tomten/tribunen ble ferdig regulert sist det var planlagt bygging, og den nye tribunen vil få samme størrelse/høyde som ble godkjent da. Forskjellen denne gang er at det skal bygges studenthybler inni tribunen.

Denne endringen var oppe i Bystyret like før jul og ble godkjent.

Holdt ekstraordinært årsmøte

Prosjektet har vært på agendaen på de fleste medlemsmøtene de to siste årene. I klubbens medlemsutvalg er en mulig utbygging også diskutert jevnlig, samt på møter med representantskap og kontrollkomitéen. I tillegg har daglig leder og representanter for styret hatt møter med engasjerte supportere og medlemsgrupper for å diskutere ulike løsninger og lytte til innspill.

Deretter ble det avholdt ekstraordinært årsmøte 5. desember. Der stilte et overveldende flertall av medlemmene seg bak byggeplanene og stemte for prosjektet i sin helhet.

Nå går det mot riving av Fjordkraft-tribunen vinteren 2018. Tribunedelen vil da står klar til bruk til sesongstart 2019, mens hyblene vil kunne tas i bruk fra semesterstart i august 2019.

I arbeidet som er gjort for å komme til konklusjonen at bygging av tribune i kombinasjon med studentboliger er den beste løsningen for Sportsklubben Brann, er det etter vårt syn gjort et grundig arbeid.

Gjennom denne artikkelen ønsker vi å belyse alle sider av saken, slik at interesserte for informasjon om alle vurderinger som er gjort så langt.

MÅ vi bygge ny tribune?

Fjordkraft-tribunen ivaretar ikke sikkerheten for publikum tilstrekkelig i dag. Det miljømessige er heller ikke ivaretatt på en tilfredsstillende måte og fasilitetene er på ingen måte gode nok, verken for publikum som besøker oss på kamp eller for utviklingsavdelingen som daglig benytter de gamle garderobene som klubbens A-laget forlot sommeren 2007.

Tribunen er TV-sone og vanskelig å selge, blant annet på grunn av fasilitetene. Det har vært nedgang i salget av partoutkort her de siste årene. Det er blitt gitt ut en del gratisbilletter og billetter til svært reduserte priser for at det skal se bedre ut på TV. For å øke inntektene på sikt må fasilitetene opp på det nivået som forventes av publikum.

Ulike fagpersoner, deriblant næringsmeglere og våre anleggsansvarlige, har gjennomført vurderinger av dagens tribune. Alle er enige om at tribunen ikke kan bli stående i dagens forfatning. NOE må gjøres.

Kan vi ikke bare oppgradere den eksisterende tribunen?

Utfordringen er at tribunen er gammel og nedslitt. Bygningsmassen er på cirka 2000 m2. Det er nødvendig med fornyelse av ventilasjonsanlegg, sprinkler, sanitær, varmeanlegg, elektrisk anlegg og diverse omfattende bygningsmessige arbeider.

Kostnadene ved en slik oppgradering er anslått til 40- til 50 millioner kroner, penger Brann i så fall må låne, men uten at vi vet om bygget vil være attraktivt for leietakere innenfor reguleringsplanen.

En rehabilitering med stort banklån vil bli et tungt løft for klubben og det vil helt klart gå ut over den sportslige satsingen.

Det er også viktig å vite at de årlige driftskostnadene for dagens Fjordkraft-tribune på minimum 1,7 millioner kroner er cirka 700.000 kroner dyrere enn hva tilfellet vil være på en ny tribune. Kostnadene vil øke betydelig etter hvert som større tiltak må iverksettes.

Dagens kostnader er holdt på et minimumsnivå, og i årene fremover må vi påregne betydelig større kostnader dersom det ikke gjennomføres en større renovering eller bygges ny tribune. Tallene er utarbeidet av fagpersonene som i dag drifter Stadion.

Muligheter ved utbygging

Etter å ha vurdert rehabilitering som en svært kostbar løsning som i stor grad vil belaste klubbens økonomi og gjøre mulighetene til sportslig satsing mindre, har vi i stedet sett på hvilke muligheter som finnes for å kunne bygge nytt.

Målet har vært dette:

• Bygge igjen hjørnene mot BOB-tribunen og Frydenbø-tribunen pluss etablere en ny langside.
• Få en mer intim og helhetlig Stadion.
• Etablere nye publikumsfasiliteter tilpasset supporternes forventninger.
• Forbedre fasilitetene for utviklingsavdelingen med ny gymsal og garderober.
• Verdiskapning for klubben ved at vi øker verdien på Stadion og dermed også egenkapitalen.

Kan ikke Brann gjøre dette etter samme modell som Sparebanken Vest-tribunen, der klubben er eneste eier, der alt er bygget for å skape et rendyrket fotballstadion og der vi unngår både studenthybler og en tribune som bryter med resten av arkitekturen?

For å besvare dette spørsmålet må vi se på historien:

Sparebanken Vest-tribunen ble blant annet finansiert gjennom at supporterne betalte innskudd og inngikk lange leieavtaler på setene sine på Brannallmenningen (rad 1-13). Trond Mohn var kausjonist på deler av lånet og det var stor etterspørsel etter VIP-arealer i en tid der alle piler pekte oppover i norsk fotball. Med cirka 1000 restaurantplasser og drøyt 700 losjeplasser på kampdag skaffet vi oss gode inntekter de første årene.

I dag er kapasiteten på Sparebanken Vest-tribunen høyere enn etterspørselen, og ved en videre utbygging av Stadion er det «vanlige» sitteplasser som er behovet.

Dersom vi hadde forsøkt å finansiere en ny Fjordkraft-tribune på egenhånd ville det medført en økonomisk risiko som dagens styre ikke er villig til å ta. Om banken i det hele tatt ville bidratt med lån ville klubbens totale gjeld blitt uforsvarlig høy med en tredobling av rentekostnadene sammenlignet med i dag. Rentekostnadene i dag er på cirka syv millioner kroner årlig. I tillegg kommer avdrag på lånet.

Å skape en inntektsside på Fjordkraft-tribunen der vi gjennom salg av billetter/partoutkort og leieinntekter inni tribunen (ikke studenthybler) skal få dette regnestykket til å gå i balanse er etter vårt syn ikke mulig. 

Det er begrensninger for hva slags leietakere Brann Stadion kan ha innenfor reguleringsplanen, blant annet for å begrense trafikken gjennom området.

Hvorfor studenthybler?

Når vi i Brann konkluderer med at en kombinasjon av tribune, fasiliteter for Branns utviklingsavdeling og studenthybler er den beste økonomiske og praktiske løsningen, bygger det på følgende:

• Brann får ny tribune og nye, nødvendige lokaler til utviklingsavdelingen (garderober, gymsal) uten at det belaster klubbens økonomi. Gjelden øker ikke.
• Ved å ta de riktige grepene vil Stadion etter byggingen oppleves som mer intim enn i dag, med setene på Fjordkraft-tribunen mye tettere på spillebanen enn tidligere og med gjenbygde svinger som forbedrer akustikken på kampdag.
• Det er etterspørsel etter studenthybler i Bergen.
• Studentsamskipnaden på Vestlandet ønsker en slik løsning og har finansieringen på plass.
• Det er mulig å få en slik kombinasjon godkjent, da studenter ikke bidrar til vesentlig biltrafikk i det tettbygde strøket.

I planleggingen er medlemmene blitt lyttet til. Blant mange viktige innspill er det fra flere påpekt at en stadionbygging med studenthybler ikke må se ut som en bygård. Det er ikke planlagt hybler med altaner inn mot banen, slik som hos for eksempel Mjøndalen. Men for å komme opp i et så stort antall hybler at økonomien i prosjektet blir god nok, må 125 av hyblene ha vinduer inn mot Stadion.

Det blir utarbeidet en sameiekontrakt der Studentsamskipnaden ivaretar vedlikehold på sine områder og Brann på sine.

Hvorfor kan ikke Brann stå for utbyggingen selv, være eier av studentboligene og sikre seg langsiktige leieinntekter?

Ved å samarbeide med Studentsamskipnaden får vi godkjent hybler på rundt 16 m2 av Husbanken. Så små hybler godkjennes ikke av kommunen fra andre utbyggere enn samskipnaden. De får også økonomiske tilskudd som gjør det mulig å holde husleien lav og får ikke minst en gunstig finansiering fra Husbanken.

Om vi hadde forsøkt å gjennomføre prosjektet på egenhånd ville det blitt langt færre hybler og hyblene måtte gått ut i markedet til mye høyere pris. Vi ville ikke kommet bedre ut med en slik situasjon. I tillegg måtte klubben tatt opp ny gjeld med den risikoen det medfører. Å leie ut selv krever også en større organisasjon for å ivareta dette, samt risiko knyttet til utleiemarkedet.

Kan studentene se kamp fra hyblene sine, ha fester under kamp og henge flagg fra andre klubber i vinduene sine?

På kampdag vil dette bli løst ved at vi skjermer vinduene slik at Stadion fremstår som en ren fotballarena fra innsiden. Det blir også utarbeidet husreglement for studentene som ivaretar den type utfordringer. 

Slik får vi en mer intim Stadion:

Supporternes ønske om et intimt anlegg med god akustikk er etter vårt syn godt ivaretatt i prosjektet. Rad 1 på den nye Fjordkraft-tribunen vil komme seks meter fra sidelinjen (fire meter lovfestet sikkerhetssone + to meter til reklame, ballhentere, TV-kamera etc) og dermed vesentlig nærmere spillebanen enn i dag.

I dag er rad 1 på bortefeltet 13,60 meter fra sidelinjen. Rad 1 på midterste tribunedel er 16 meter fra sidelinjen og seksjonen på hjørnet mot Frydenbø er cirka 15 meter fra sidelinjen (tribunen er buet, så avstanden vil variere etter hvor man måler).

Rad 1 på den nye tribunen vil komme omtrent der hvor muren mot banen er i dag. Det vil gi økt nærhet til spillet for tilskuerne, helt i tråd med supporternes ønsker.

Ved å lukke begge svingene mot BOB- og Frydenbø-tribunen vil intimiteten forsterkes ytterligere. Det vil også bidra til at lyden fra publikum forsterkes. I dag er det helt åpent mellom BOB-tribunen og Fjordkraft-tribunen og delvis åpent i den andre enden mot Frydenbø-tribunen.

Hvordan kan vi forsvare å selge deler av Stadion?

Det er kun er 9,1 prosent av stadiontomten som selges til studenthybler. Den delen som skilles ut er den delen av Stadion vi ikke bruker selv i dag.

Det har også kommet innspill på at vi må forsøke å finne erstatningslokale for Brann Corner, som i dag er plassert i Fjordkraft-tribunen. Dette blir ivaretatt ved etableringen av et oppholdsrom med innsyn mot banen. Det blir utarbeidet en plan for disponering av dette rommet for å ivareta Brann sine behov på kampdag og av hybelbeboerne ellers i året.

Tifo-rom til Bataljonen løses ved at det etableres et tilgjengelig område under tak oppe på plattingen mellom Sparebanken Vest- og Frydenbø-tribunen.

Hva blir tilskuerkapasiteten?

I dag har Stadion en kapasitet på 17.686, der 4553 sitteplasser og 500 ståplasser er på Fjordkraft-tribunen. Foreløpige beregninger viser 3729 seter på nyetribunen og 687 ståplasser, slik at den nye totale kapasiteten vil ende på 17.049. Kapasiteten kan økes.

Dersom vi på sikt opplever at Stadion får for liten kapasitet, vil en økning av antall ståplasser på bekostning av sitteplasser på Frydenbø-tribunen være en nærliggende løsning.

Det er ikke styrets oppfatning at Brann trenger et stadionanlegg med høyere tilskuerkapasitet enn i dag. Det er i snitt rundt 5000 ledige seter på hjemmekampene i Eliteserien. I våre samtaler med de mest dedikerte supporterne våre i planleggingsfasen har ikke tilskuerkapasitet skapt uenighet.

Ved en utbygging vil Brann som klubb oppnå dette:

• Bedre publikumsfasiliteter
• Nye garderober og gymsal til utviklingsavdelingen
• Mer intim Stadion
• Bedre akustikk
• Delvis realisering av tomteverdi
• Forbedret økonomi
• Bedre fasiliteter for Brann Corner på kampdag
• Nytt tifo-rom
• Bedre sikkerhet for publikum
• Miljø - mer energieffektivt
• Forflytningshemmede/eldre får bedre fasiliteter

Vi er en klubb som bryr oss. I utredningen av Fjordkraft-tribunen har vi sett muligheten til å hjelpe Bergen by OG Brann samtidig. Byen trenger nemlig studentboliger. Vårt prosjekt vil løse noe av behovet, og på denne måten bidrar vi til utviklingen av studentbyen Bergen.

Prosjektet er også positivt for klubbens omdømme inn mot det politiske miljøet og utviklende for vårt allerede eksisterende samarbeid med Høgskolen på Vestlandet. Vi synes det er riktig at Brann bidrar til fellesskapet.

Planforslagets intensjon er å gi Sportsklubben Brann og byen Bergen et nytt og moderne stadionanlegg som er komplett, legge til rette for å bygge studentboliger eid av Studentsamskipnaden i Bergen, tilføre kvaliteter til nærmiljøet i form av oppgraderinger av utearealer og bebyggelse.

Økonomien i prosjektet

Brann trenger ikke å ta opp lån for å bygge den nye Fjordkraft-tribunen. Kjøpesummen for studentboligene dekker kostnadene slik at vi både får ny tribune og moderne fasiliteter for publikum og utviklingsavdelingen uten å belaste klubbens økonomi.

Bokført verdi av de nye fasilitetene for Brann - tribune, kiosker, toaletter, gymsal, garderober - er estimert til i overkant av 50 millioner kroner (som nevnt ovenfor uten at gjelden økes).

I tillegg vil fullt momsfradrag for tribune, gymsal og garderober frigjøre cirka 12 millioner kroner. Disse midlene vil bedre likviditeten og dekke opp for tapte billettinntekter i 2018-sesongen, gi mulighet for nødvendige og ønskelige investeringer, kan brukes til nedbetaling av langsiktig gjeld eller til å styrke arbeidskapitalen.

Publikumskapasitet i byggeperioden

Dersom alle tillatelser foreligger i tide ønsker vi å bygge den nye tribunen i 2018, med åpning for publikum til seriestart 2019. Publikumskapasiteten i byggeperioden vil være 12.42, mot dagens kapasitet på 17.686. Publikumssnittet i 2016 var 12.377 og foreløpig i 2017 er det 11.996 (før siste hjemmekamp).

Det er derfor grunn til å anta at alle som ønsker å se hjemmekampene våre i byggeperioden vil få mulighet til det, selv med redusert kapasitet. Unntaket blir 16. mai-kampen som alltid trekker vesentlig flere tilskuere.  

Hva gjør vi med partoutkortinnehaverne i byggetiden

Salg og fornyelse av partoutkort foregår som vanlig denne høsten uten påvirkning av byggeplanene. Dersom tribunen rives før seriestart 2018 vil alle som har kjøpt partoutkort på Fjordkraft-tribunen få tilbud om alternativ plass.

Når den nye tribunen står klar til 2019-sesongen vil partoutkortinnehaverne i 2017, som også fornyer i 2018, få velge tilsvarende plasser.

De som har faste plasser på Altanen på Fjordkraft-tribunen vil bli tilbudt gode plasser på Sparebanken Vest-tribunen i byggeperioden.

Det må også etableres et midlertidig bortefelt i 2018-sesongen som ivaretar de kravene som stilles fra Norges Fotballforbund. Vi planlegger at felt F på BOB-tribunen kan være løsningen.

FAKTA

Tomt og bygningsmasse

• Tomteareal for Brann Stadion er 28.375 m.
• Av dette vil Studentsamskipnaden sin andel utgjøre 2582 m² som er 9 prosent. Dette ligger over gymsal, garderober og vrimleområder/bevertning.
• Total bygningsmasse på Stadion inkludert nybygg er oppgitt til 21.110 m². Studentsamskipnaden kjøper 7931 m² som utgjør 37 prosent.
• I nybygget (plan 0) har Brann 1860 m² + 1880 m² (3740 m²) og Studentsamskipnaden 630 m² (17 prosent). Tallene er inkludert tribune, men eksklusiv tekniske rom.
• I plan 1 har Studentsamskipnaden 2137 m². Brann får der et fellesrom.
• I plan 2 og 3 får Studentsamskipnaden 2582 m² for hver etasje. Her har ikke Brann noen lokaler.

Ved etablering av studentboliger i Stadion vil bruken av stadionanlegget være slik:

• Treningsfasiliteter
• Kontor
• Studentboliger
• Areal for lege og fysioterapi
• Undervisningsarealer (i sambruk med andre formål)
• Arealer for salg av supporterutstyr og lignende
• Servicearealer
• Areal for bevertning som også tillates brukt til kurs- og konferanseformål samt selskapsarrangementer

Stadionanlegget tillates også brukt til andre formål:

• Konserter (innenfor stadionanlegget tillates avholdt inntil fire konsertarrangementer i tidsrommet medio juni til medio august for opptil 30.000 publikummere pr konsert.
• Fellesarrangementer rettet mot sponsorer.
• Familiedager for klubbens samarbeidspartnere med familie eller kunder.
• Åpent hus-arrangementer rettet mot publikum, naboer og byens øvrige befolkning.
• Arrangementer i tilknytning til Branns bortekamper.

Med unntak av etableringen av studentboliger ligger alle de øvrige punktene i den gjeldende reguleringsplanen.

Noen faktaopplysninger:

Hva blir kapasiteten på Fjordkraft-tribunen etter utbyggingen?

4421 (3729 sitteplasser, 687 ståplasser, fem plasser til rullestoler). Ståplassene er plassert lengst bak på tribunen. Kan bli noe høyere.

Hva blir kapasiteten på Stadion etter utbyggingen?

17.049. Kan bli noe høyere.

Hvor mange hybler skal bygges?

332 hybelenheter (232 boenheter beregnet for én person og 50 boenheter beregnet for to personer).

Hva koster utbyggingen?

256 millioner kroner.

Hvor mye penger sitter Brann igjen med etter utbyggingen?

Bokført verdi av de nye fasilitetene for Brann - tribune, kiosker, toaletter, gymsal, garderober - er estimert til i overkant av 50 millioner kroner (som nevnt ovenfor uten at gjelden økes).

I tillegg vil fullt momsfradrag for tribune, gymsal og garderober frigjøre cirka 12 millioner kroner. Disse midlene vil bedre likviditeten og dekke opp for tapte billettinntekter i 2018-sesongen, gi mulighet for nødvendige og ønskelige investeringer, kan brukes til nedbetaling av langsiktig gjeld eller til å styrke arbeidskapitalen.

Hvor mye øker Branns gjeld som følge av byggeprosjektet?

Den øker ikke.

Hvor mange parkeringsplasser vil studentene få utenfor?

4.

Hvor mange flere biler vil kjøre gjennom det tettbygde strøket rundt Stadion etter at studentene har flyttet inn?

Det vil ikke bli økt trafikk til området. Et gatetun på forsiden av Fjordkraft -tribunen vil bli opparbeidet og ivaretatt.

Hvor mye høyere vil den nye tribunen bli i forhold til dagens?

2,4 meter utvendig og 3 meter innvendig (inn mot Stadion).

Hvor mye lenger ut i Idrettsveien vil bygningen komme når alt er ferdigstilt?

5,4 meter.

Hvor mye nærmere banen vil rad 1 på den nye tribunen komme sammenlignet med i dag?

Mellom 7-10 meter nærmere, varierende etter hvor man måler fordi dagens tribune er buet.

Hva skjer med parkeringsplassen som er foran Fjordkraft-tribunen i dag?

Dette området er ikke regulert til parkering, verken i dag eller i fremtiden. Det vil være friområde. Naboer, leietakere og andre som har benyttet dette området som parkering vil bli orientert om dette. Brann vil tilby noen plasser foran Sparebanken Vest-tribunen til langtidsleie.

Hva skjer med Sprinteren?

Den utredes flyttes til plenen foran BOB-tribunen, vis-a-vis Kniksen-statuen.

Hvor skal partoutkortinnehavere sitte i byggeåret?

Alle som har kjøpt partoutkort på Fjordkraft-tribunen til 2018-sesongen vil bli tilbudt sitteplasser på andre tribuner.

Er det nedgang i antallet tilskuere på Fjordkraft-tribunen de siste årene som følge av de dårlige fasilitetene?

De som sitter her er trofaste, mange med lang «fartstid» på de samme plassene, og de vil gjerne bli værende. Det har vært en nedgang på cirka 200 partoutkort fra 2013 til 2017. Det er lite nysalg her, men det tror vi kan bedre seg med bedre fasiliteter.   

Hva slags tildekning er tenkt benyttet foran hybelvinduene på kampdag?

Vi ser på ulike løsninger og type materiale som kan benyttet. Det viktigste blir at Stadion fremstår som en rendyrket fotballarena på kampdag og at publikum opplever at rammen rundt arrangementene er bra. 

Hva skjer med storskjermene i byggeperioden?

Den mest nærliggende løsningen er å etablere en storskjerm i hjørnet mellom Sparebanken Vest-tribunen og Frydenbø-tribunen. 

Hvor skal storskjermene stå når den nye tribunen er ferdig?

Det er ikke helt avklart, men én storskjerm i svingen mellom BOB- og Fjordkraft-tribunen (som i dag) er tegnet inn. 

Hvor mange kiosker blir det i den nye tribunen?

5.

Hvor mange toaletter blir det i den nye tribunen?

Til menn blir det åtte rom med totalt 31 urinaler og elleve toaletter. Til damer blir det tre rom med totalt ti toaletter. Så blir det eget handikap-toalett. Kan endres.

Hvordan er prisen for hyblene fastsatt?

De fastsettes i statsbudsjettet.

Hva skjer om prosjektet ikke kan ferdigstilles til 1. august 2019?

Avtalen mellom partene ivaretar at det ikke er noen økonomisk risiko for Sportsklubben Brann eller Brann Stadion om leveransen fra entreprenøren er forsinket.

Finnes det noen risiko tilknyttet grunnforholdene?

Det er tatt prøver av jordsmonnet, bonitering og undersøkelser som gir god kunnskap om grunnforholdene. 

Tar Brann noen form for økonomisk risiko?

Vi inngår en «back to back»-kontrakt med Constructa og Studentsamskipnaden på Vestlandet for å sikre at  leveranseansvaret og risiko flyttes fra byggherre til utførende entreprenør og kjøper.

Hvordan vil det påvirke gressmatten å lukke svingene?

Taket på den nye tribunen blir gjennomsiktig og vil slippe inn lys, og noe varme, på gresset. I tillegg har vi dialog med «gressdoktorer» om daglig drift av banen ved endringer av tribunen/anlegget.

Følgende har vært involvert i  stadionprosjektet:

Byggherreombud: Otto Lekven.

Totalentreprenør: Constructa.

OG Arkitekter AS v/ Osmund Lie, Kari Dalland, Jan G. Christensen og Terje Grøstad.

Arkitektkontoret Ulf Røstøen AS.

Sammen (Studentsamskipnaden på Vestlandet) v/ Stein Ove Halhjem.

Advoktatfirmaet Thommessen v/ partner Vidar Hafsgård.

Gode innspill fra medlemsutvalget v/ Erlend Vågane, Thomas A. Madsen, Ina S. Johannessen, Ingvar Dalhaug, Ole-Christian Bordvik, Gjert Moldestad, Åshild Samnøy, Erik Nordgreen og Carl Christie. I tillegg har engasjerte supportere, medlemmer, representantskapet og bergensere bidratt med innspill underveis.

Styret i Brann, spesielt v/ styreleder Eivind Lunde og styremedlem Birger Grevstad.

Administrasjonen, inkludert avdeling sport og utviklingsavdelingen.

Anleggsansvarlige Brann Stadion.

I arbeidet vårt har vi studert hva enkelte andre nordiske klubber har gjort i etableringen av sine anlegg. Klikk på lenken under og les mer om dette.

Slik har andre klubber bygget anlegg